Laugets høringsuttalelse om kulturhåndverk

Åse Vigdis Festervoll har utarbeidet en rapport om Kulturhåndverk:

AVTRYKK FRA FORTIDEN – UTTRYKK FOR ØYEBLIKKET – GRUNNLAG FOR FRAMTIDEN

for Kultur- og kirkedepartementet om situasjonen for små håndverksfag i Norge og behovet for tiltak for å hindre at håndverkskompetansen i disse fagene forsvinner. Du kan lese rapporten her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2008/horing-av-rapport-om-tradisjonelt-handve/horingsbrev.html?id=507913

Oslo Snekkermesterlaug har skrevet en høringsuttalelse om rapporten.

Høringsuttalelse Kulturhåndverk innarbeidet i høringsuttalelsen fra Oslo Håndverk og Industriforening (OHIF) og NHO Håndverk

OHIF er høringsinnstans for Åse Vigdis Festervolls rapport om Kultuhåndverk. OHIF teller blant sine medlemmer en rekke av de tradisjonelle håndverksfagenes laug og foreninger i Oslo og foreningen har i arbeidet i årevis med situasjonen for disse fagene og hatt fokus på utdanningsspørsmål. Høringsuttalelsen er basert på uttalelser og synspunkter fra en gruppe av våre kulturhåndverkere som har gjennomgått og hatt møter om rapporten.

Rapporten gir et godt bilde av situasjonen for kulturhåndverkene slik våre medlemmer opplever det og vi vil understereke viktigheten av og behovet for tiltak for å ta vare på de kulturverdiene som er knyttet til håndverkskompetanse.

Rapporten er blitt god selv om de tidsmessige og økonomiske rammene for den har vært beskjedne. Det vil være behov for ytterligere utredningsarbeid for å kartlegge nærmere hvilke håndverkstradisjoner som er i ferd med å gå tapt og på hvilken måte staten best kan bidra til å ivareta et levende kulturhåndverk og sørge for at kompetansen videreføres.
Rapporten har en rekke anbefalinger og det er OHIFs oppfatning at alle anbefalingene bør tas til følge. Det haster å sette i gang tiltak som kan føre til at de siste tradisjonsbærerne innen kulturhåndverkene ikke forsvinner før deres kunnskaper er videreformidlet til nye håndverkere.

Definisjon av kulturhåndverk

Kulturhåndverk beskrives i rapporten uten at det defineres hvilke håndverk eller deler av håndverk som skal omfattes av begrepet. Vi vil understreke det som rapporten peker på; at kulturhåndverk er mer enn små og verneverdige fag. Det dreier seg også i stor grad om kompetanse i utøvelse av tradisjonelle håndverksteknikker og metoder innenfor både små og store fag.

Denne kompetansen er viktig for å ivareta og vedlikeholde kulturarven på en måte som bevarer dens autentisitet og historiske verdi. Håndverksutøvelsen er i også i seg selv en del av vår kulturarv og som sådan viktig å ta vare på og videreføre som levende kultur. Mye av denne kompetansen er i ferd med å forsvinne fordi moderne fagutøvelse i liten grad etterspør disse sidene av fagkunnskapen.

Mens en rekke små fag som nevnes i rapportens vedlegg 3 vil være selvsagte innenfor definisjonen av kulturhåndverk, vil det også være en rekke andre fag eller områder innen større fag være viktige å få med i kulturhåndverkergruppen. Det er naturlig å tenke seg at en sentral instans som Norsk Håndverksutvikling samler inn og vurderer hvilke fag/fagområder som bør innlemmes. Her forutsetter vi at fagene selv og deres utøvere vil bli delaktige i denne vurderingen.

Anerkjennelse og synliggjøring – næring

OHIFs medlemmer driver i hovedsak håndverket som næring og vil derfor understreke viktigheten av de tiltakene som gjør næringsutøvelsen lettere og mer etterspurt

Offentlige oppdrag

Rapporten peker bare i liten grad på at stat og kommune er store oppdragsgivere for håndverksnæringene, ikke minst når det gjelder restaurering og bevaring av kulturminner. Våre medlemmer opplever ofte at det offentlige har for liten bestillerkompetanse og/eller lite kunnskap om hvilke håndverkere som innehar den rette kompetansen til å utføre oppdragene på en kulturhistorisk riktig måte.

Vi vil påpeke viktigheten av at det offentlige gjennom avbudsinvitasjoner og utlysing av oppdrag i langt større grad enn i dag må fokusere på kvaliteten av arbeidet som skal leveres fremfor pris og leveringstid. Dersom det offentlige blir mer bevisste på å bruke kulturhåndverkerne i sine oppdrag vil det være et viktig ledd i arbeidet for å synliggjøre og anerkjenne håndverkerne og i tillegg bedre mulighetene for å leve av en slik håndverksnæring.

Moms

Momsfritak eller 0-sats for enketpersonsforetak innfor definerte kulturhåndverk på linje med kunsthåndverkerne vil lette næringsvirksomheten for mange. Momsbeløpene det er snakk om er så små at det vil ha svært liten negativ betydning for samfunnet.

Det har også lenge vært et ønske fra næringene om å få fjernet revisjonsplikten for aksjeselskaper med mindre enn 5 millioner i omsetning. For små håndverksbedrifter er dette en stor kostnad og etter OHIFs mening bør nytten av revisjon stå i forhold til kostnadene og kontrollmyndighetenes behov for kvalitetssikring. De fleste selskaper bruker i dag autorisert regnskapsfører og et pålegg om slik regnskapsføring bør kunne ivareta kvalitetssikringen godt nok til at revisjonsplikten blir overflødig.

Utdanning
Rapporten foreslår en rekke tiltak for å bedre opplærings- og utdanningsmulighetene innefor kulturhåndverkene. For alle håndverksfag, men spesielt for kulturhåndverkene hvor rekrutteringen av lærlinger er lav, er voksenlærlinger viktige. Et viktig og sentralt punkt i rapporten er derfor forslaget om å sidestille voksenlærlinger og rettighetselever med hensyn både til opplæringstilbud og finansiering. Dette bør komme raskt i gang.

Også de øvrige tiltak som rapporten nevner bør følges opp. Det er flere momenter angående utdanning som rapporten ikke tar opp, men som vi mener bør adresseres.

Læretidens lengde
Utdanningsformen Kunnskapsløftet flytter i større grad enn tidligere ansvaret for fagopplæringen fra skolene og over på bedriftene. Med fortsatt to års læretid i bedrift blir konsekvensene av dette at selv fag som hittil har vært trofaste mot sin oppgave som tradisjonsbærere nå i større grad må rette fokus i opplæringen mot den kompetansen som er nødvendig for moderne yrkesutøvelse innenfor fagene. Det vil derfor være behov for å forlenge læretiden i bedrift etter behov innenfor flere av kulturhåndverkene for at lærlingene skal kunne opparbeide den nødvendige kompetansen.

Prosjekt til fordypning
Kunnskapsløftet har innført ”Prosjekt til fordypning” som et nytt element i opplæringen mens elevene går på skolen. Det er intensjonen at fordypningen i stor utstrekning skal foregå ute i bedrift fordi skolene ikke forutsettes å kunne gi opplæring i alle lærefag. Bedriftene forutsettes å yte denne opplæringen som i tid dreier seg om ca 10 uker over to år, uten økonomisk tilskudd. For de store lærefagene med sterke organisasjoner og god økonomi vil dette muligens ikke skape de store problemer.

For små fag og spesielt kulturhåndverkene, som allerede har vansker med å ta imot lærlinger med tilskudd, vil det være helt uaktuelt å ta imot elever i prosjekt til fordypning uten at det følger med et økonomisk tilskudd. Dette vil ytterligere bidra til å usynliggjøre kulturhåndverkene og lede lærlingene i retning andre fag. Det bør derfor allerede neste års statsbudsjett legges inn tilskuddsmidler til prosjekt til fordypning innenfor små og verneverdige fag. Når kulturhåndverkene er definert må alle kulturhåndverkene komme inn under tilskuddsordningen.

Lærlinger – opplæringskontorer
Kulturringen i Akershus har i en årrekke drevet lærlingformidling med øket lærlingstøtte til kulturhåndverkere. Dette har etter vår og rapportens oppfatning fungert godt. Det bidrar både til at flere kulturhåndverkere blir utdannet og skaper et regionalt senter med stor kunnskap om kulturhåndverket i regionen og bidrar til nettverksbygging mellom håndverksbedrifter.
Vi støtter rapportens forslag om at det bør opprettes opplæringskontorer med en god grunnfinansiering og øket lærlingetilskudd i alle fylker for kulturhåndverkene etter mønster av Kulturringen i Akershus.

OHIF vil presisere at behovet for tiltak for å redde kulturhåndverkene er stort. Rapporten er forbilledlig i sine vurderinger og anbefalinger selv om det er mange momenter som ikke har kunnet komme med innenfor de knappe rammene som har vært satt. Det er derfor svært viktig at rapportens anbefalinger fører til konkrete tiltak og at den ikke ender sitt liv i en skuff blant andre gode, men ikke realiserte prosjekter.